Hvordan et myColorAtlas er laget: formatet, papiret, hva det inneholder og hvilke språk det finnes på.
Forskjellen er at alt som står i det finnes. Dyret barnet fargelegger lever der; tårnet det maler kan ses fra vinduet. Hver plansje har bildeteksten sin, kort og skrevet slik at en åtteåring henger med: hva det er, hvor det er, hvorfor det betyr noe.
Derfor blir det tatt vare på. Et tegnehefte blir fullt og kastet; et atlas over stedet man var en uke blir stående i hylla og vist fram.
Én art per side, med navnet sitt og hvor den lever. De derfra, ikke de fra en hvilken som helst bok.
Byggverk, gater, utsiktspunkter. Steder man kan gå til etter å ha fargelagt dem.
Stedets historie fortalt i to setninger per side, uten årstall ingen husker.
Hva som feires og hva som spises. Som regel den delen som går best hjemme.
Tegningene endrer seg ikke; teksten gjør det. Slik tar en tysk og en italiensk familie med seg det samme atlaset over den samme byen, hver på sitt språk.
I samlingen kan du bla gjennom hvilken som helst tittel fra start til slutt, uten å registrere deg og uten å be om noe.